EHEC

-

Escherichia coli er en bakterie som normalt forekommer i tarmen hos varmblodige dyr og mennesker. De fleste stammer av bakterien er harmløse, og er en nødvendig del av bakteriefloraen.

E.coli O 157 er av flere varianter av E.coli som kan danne en spesiell type av giftstoff-”verotoksin”. Noen av de verotoksinprodusernede E.colistammene (VTEC) er særlig farlig for mennesker. De VTEC som har forbindelse med sjukdom hos menneske, kalles EHEC (Entero Hemorrhagisk E. Coli).

EHEC gir kraftig og blodig diaré. De fleste EHEC-pasienter blir helt bra etter ca. 10 dager. Imidlertid kan opptil 10% utvikle alvorlige komplikasjoner, såkalt hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med akutt nyresvikt. HUS rammer spesielt barn og eldre, og har en dødelighet på 3-5%. 

EHEC gir ikke sjukdom hos dyr, men de kan være friske smittebærere

Mennesker blir ofte smittet ved inntak av forurenset mat (for eksempel dårlig oppvarmet storfekjøtt, grønnsaker, upasteurisert mjølk) og vann. Smitten kan også overføres med badevann og personkontakt. E.coli O 157 er blitt kalt hamburgerbakterien fordi den første gang ble påvist i forbindelse med et større utbrudd i USA der smitte ble sporet til hamburgerkjøtt. Bakterien er egentlig ikke et problem for dyr men ettersom den er svært alvorlig for mennesker, er det viktig å kontrollere forekomsten i dyrepopulasjonen.

EHEC ble diagnostisert første gang i 1982 i USA, hvor den ble kjent som "hamburgerbakterien" i og med at smittekilden var kjøttdeig fra storfe som ikke var tilstrekkelig varmebehandlet.

EHEC gir av og til sjukdom også i Norge og det rapporteres om ca 50 tilfeller i året. Men ofte har smitten skjedd i utlandet.

Hovedreservoaret for EHEC ansees å være storfe. Imidlertid forekommer bakterien også hos andre dyrearter. Mennesker kan være bærere en periode. Bakterien kan overleve og formere seg i naturen og i matvarer. Lite er kjent om forløpet over tid av bakteriens forekomst hos dyr og ellers.

Risiko for EHEC-smitte er i hovedsak forbundet med næringsmidler som ikke har gjennomgått tilstrekkelig varmebehandling, eller er blitt forurenset av EHEC etterpå. Kilder til matbåren smitte har blant annet vært; kjøttdeig fra storfe, salat, reddiker, eplejuice, fermenterte pølser, yoghurt, ost, og upasteurisert melk. Smitte kan også skje via drikkevann, badevann, eller kontakt med mennesker eller dyr.

Så langt ser det ut til at forekomsten av E.coli O157 H7, er meget lav i den norske storfepopulasjonen.

Siden 1995 har EHEC-infeksjon hos mennesker vært meldingspliktig. Mattilsynet tar i et nasjonalt overvåkningsprogram årlig ut prøver fra dyrebesetninger og ved slakt.

I følge internasjonale anbefalinger finnes det få hensiktsmessige tiltak rettet mot å begrense forekomst av EHEC hos produksjonsdyr. Mattilsynet har derfor foreløpig ikke faglig grunnlag for å treffe spesielle tiltak for å hindre smittespredning eller bekjempe forekomst av denne bakterien hos storfe. Det må også understrekes at negative prøvesvar ikke gir sikkerhet for at bakterien ikke finnes i besetningen.
Man bør legge vekt på generelle hygieniske tiltak på bred basis- som hindrer smitte av EHEC til mennesker.

Råvarer bør i minst mulig grad være forurenset med tarmbakterier. Matvarer bør varmebehandles tilstrekkelig, og melkeprodukter være pasteurisert, i og med at dette dreper bakterien. Kryssforurensning mellom ferdig produkt og råvare bør unngås både i næringsmiddelindustrien og hjemme.
Grønnsaker og frukt bør skylles eller skrelles. Personer som har diaré bør ta ekstra forholdsregler.

Mattilsynet anbefaler:

1. God hygiene i besetningene (reine dyr og dyrerom)
2. God hygiene ved melking og slakting

1. Unngå konsum av upasteurisert melk
2. Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4 grader C) - husk kjøleboks i sommervarmen
3. Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging
4. Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer.

Rådene/anbefalingene som er nevnt ovenfor er også viktige for å unngå andre næringsmiddelbårne sjukdommer, og bør derfor følges uavhengig av EHEC eller ikke.